Galgenhumor med eksistensielt trykk

08.10.2018

 

Mari Kjos Hellum har skrevet en beskt morsom bok om ensomhet i mengden og om å finne seg sjæl – sånn på ordentlig.

 

 

 

Mari Kjos Hellum

En begivenhetsrik uke i Glenn Johansens liv

Roman

206 sider

Tiden Norsk Forlag, 2018  

 

 

En søndag i mai ramler Glenn Johansen ut av garasjen sin etter et mislykket selvmordsforsøk og oppdager at verden er mye den samme som før. Han må fortsatt forholde seg til det han forsøkte å slippe unna: livet, og alt det innebærer av innpåslitne naboer, joviale kolleger, 17.mai-fester med lykkelige ekskoner og meningsløse samtaler om vær og hyttekjøp. Dette er utgangspunktet for Mari Kjos Hellums morsomme debutbok En begivenhetsrik uke i Glenn Johansens liv.

 

Ingen mann for store gester

Glenn er en innadvendt, stille type, som hverken oppnår store åpenbaringer eller dramatiske vendepunkt i løpet av den "begivenhetsrike" uken. Dette er det største problemet med boken, og samtidig dens redning.

              

I boken heter det at selvmordsforsøket var "Glenn Johansens eneste radikale handling noensinne". Det er et problem for historien at det ikke finnes noe i Glenns gemytt som forklarer den radikale handlingen for leseren. Er denne delen kun med i boken for å sannsynliggjøre den ønskede endringen i Glenn Johansens liv? Mer enn en naturlig del av romanens forløp, blir selvmordsforsøket en nyttig igangsetter av handlingen. Derfor blir boken litt baktung, og det tar tid før leseren kan komme seg bort fra selvmordsforsøket og fokusere på romanens kvaliteter.

 

Men det blir raskt tydelig at Glenn Johansens tilbakeholdne karakter også er bokens store styrke. Han er ingen mann for store gester, men svarer heller på livets utfordringer med et sukk og en hoderisting. Han er mistilpasset og utilpass i det sosiale livet; han blir med sin kone på nabolagssammenkomster og dagsutflukter i nærmiljøet, mens han egentlig helst vil sitte alene og fordype seg i bøker og filmer om krigens helter. For Glenn er det man på godt norsk kan kalle en ekte andre verdenskrig-nerd. Han kan ikke forstå hvorfor ikke alle andre har den samme lidenskapen, og de noe feiljusterte sosiale antennene får ham ofte opp i både komiske og vanskelige situasjoner. Som når han kommer i skade for å sammenlikne sin nye sjef med Hermann Göring, fordi også han var glad i å seile.

 

Seilbåt i Kragerø og andre meningsløsheter

Glenns motvillige deltakelse i det sosiale livet gir ham en god posisjon å observere fra – halvt innenfor, halv utenfor. Han er spesielt opptatt av de meningstomme samtalene som føres overalt – rundt lunsjbordet, over gjerdet til naboen, ved middagsbordet:

 

Trine Birkeland lente seg plutselig fram. Hun så på dem alle sammen etter tur, inn i øynene. Hun skulle åpenbart si noe av ytterste viktighet. – Men dere, sa hun alvorlig, – tenk på hvor mye vedlikehold det er med sånne hytter. Og så kan man jo spørre seg: Trenger man egentlig en hytte? Amund og jeg stod overfor et avgjørende valg, syntes vi. Skulle vi fortsette å ha hytte og dermed stadig støte på slike problemer som Jørn snakket om, eller skulle vi rett og slett kvitte oss med den? – Og hva fant dere ut, sa Anita. – Vi kvittet oss med hytta og kjøpte båt, sa Trine Birkeland.

 

Man kan innvende at det er enkelt å gjøre narr av folk som synes at meningen med livet er å sitte på en seilbåt i Kragerø og spise reker – litt for enkelt til at humoren rammer i særlig grad som samfunnskritikk. Glenns observasjoner av disse hytteoppussende, livsglade menneskene er likevel ofte både skarpe og komiske. Og etter hvert  finner Glenn frem til sin særegne form for livsglede. For dette er en bok om å finne seg sjæl, sånn på ordentlig, og å våge å stå for det. 

 

Galgenhumor

Jeg har til å begynne med vansker med å finne meg til rette i Hellums språk, det kan til tider bli litt anstrengt, i overkant fiffig. For eksempel heter det på side syv: "Det var en stor garasje Glenn hadde, det var plass til både en Toyota Avensis og at en mann kunne henge seg i tillegg." Men etter hvert som Glenns sære og sjarmerende personlighet trer frem, og knyttes tett opp mot fortellerstemmen, blir det også lettere å godta språket, og til og med like det.

 

Humoren er av den finurlige, tydelig oppkonstruerte typen, med en fortellerstemme som bringer nærmere og ironiserer på samme tid. Stilen kan minne om Nick Hornbys eller Arto Paasilinnas, som begge har skrevet humoristiske romaner om livet etter mislykkede selvmordsforsøk (når ble dette en greie?). Også disse bøkene preges av en bokstavelig talt galgenhumoristisk tone og en lemfeldig tilnærming til selvmordet. Men der spesielt Paasilinna behandler temaet med underholdningsromanens letthet, skriver Hellum med et sterkt eksistensielt trykk. Og det er kombinasjonen av besk humor og eksistensiell viktighet som gjør En begivenhetsrik uke i Glenn Johansens liv til en god bok.

 

Ine Lavik

 

 

Please reload

Annonser:

  • Facebook B&W
  • Black Instagram Icon
  • Twitter B&W

Littkritikk.no er støttet av: