Search
  • mari nymoen

Asfaltlaboratoriet


Runa Fjellanger

På motorveiene

Roman

Oktober

Runa Fjellanger debuterer med en akselererende roman om kjærlighet og makt.

Fjellanger (f. 1992) har vært elev ved forfatterstudiet i Tromsø, et studie som etter hvert har produsert mange gode forfattere. Når hun nå debuterer med På motorveiene, er det med en roman som insisterer mer på form enn på utvikling, mer på en åpen lesning enn på plot og tydelige markører som definerer handling. Reisen er målet, kunne vi kanskje flåsete oppsummere romanens handling med.

Anna og Ida er på biltur gjennom Europa. Det er varmt, det går fort, og motellrommene er like. De drar gjennom de samme landskapene som Anna reiste i med foreldrene sine da hun var barn, og romanen veksler mellom disse handlingsplanene, men søker aldri eksplisitt mot at det ene skal forklare den andre. Tvert i mot, fortellingens vekt på minnene fra Annas barndom forsterker snarere det åpne og usikre med teksten.

Geografiske markører er fraværende gjennom hele romanen, bortsett fra reisens slutt: Barcelona. Før den tid stanser de to unge kvinnene ved utallige moteller, de bader i innsjøer og kjører bil. Intensiteten er imidlertid ikke fraværende: kjærlighetsforholdet som underveis utvikler seg mellom de to er preget av en blanding av lidenskap, makt og grenser. Anna blir en karakter det oppstår et visst ubehag omkring:

Kan jeg slå deg? spør Anna, hvorfor spør du om det?sier Ida, Anna slår Ida med flat hånd, lyden da hånda treffer ansiktet til Ida, det smeller, hardere? sier Anna, hvorfor? sier Ida, hardere? sier Anna, hun stryker Ida over kinnet, Ida ser ikke opp, blikket hennes mot gulvet, Anna slår igjen, hun treffer kinnet, Ida er helt stille, det hvite omrisset av hånda der den traff, Anna kysser henne på kinnet, helt øverst, mot kinnbeinet, au sier Ida, hun trekker seg vekk, unnviker henne, snur seg vekk. Ida? sier Anna, hva er det? sier hun, legger en hånd på skulderen til Ida, du kunne jo sagt nei sier Anna, du kunne jo sagt fra hvis du ikke syns det var gøy, sier hun.

Avstanden mellom Annas selvoppfattelse og hennes tidvis voldelige og grenseløse tilnærminger gir romanens et ubehag og reiser spørsmål hos leseren. Nærheten de to kvinnene har i særdeles godt skrevne dialoger, utfordres i de fysiske tilnærmingene. Det eskalerer da de ankommer Barcelona og treffer Idas venninne. Annas furting i denne siste delen av romanen er kanskje ikke så underlig, sett i lys av henne ambivalente tilnærming til Ida, men den er likevel litt barnslig og trist på samme tid.

Reisemotivet er like gammelt som litteraturen selv, og her fungerer det nærmest som et grammatikalsk anarki, romanen setter knapt punktum mens den veksler mellom motellrom, svette bilseter og kjærlighet - stadig på vei fremover i høyt tempo på veien. Bilen og motellrommene er beskyttede steder for de to kvinnene, mens Barcelona utfordrer vilkårene for forholdet mellom dem og den symbiotiske forflytningen de har gjort sammen. Tekstens mening og reisen i seg selv er under forflytningen åpen, både for personene og for leseren. Romaner som utnytter reisemotivet på lignende måte er for eksempel Sara Stridsbergs eminente Lolita-inspirerte Darling River, og Inger Bråtveits Alice A4, en moderne omskriving av Alice i eventyrland.

På motorveiene er en roman med grammatikalsk høyt tempo og den bærer preg av en litterært sikker stemme. Handlingsmessig vil jeg anta at den kan virke utfordrende for noen lesere, og enkelte steder går den i sirkel, men den insisterer på å være en åpen tekst, hele veien. Bokstavelig talt.

Mari Nymoen

219 views0 comments

Recent Posts

See All

Annonser:

  • Facebook B&W
  • Black Instagram Icon
  • Twitter B&W

Littkritikk.no er støttet av: