Search
  • mari nymoen

Hasj, stripping og shopping

Småspennende, men uforløst, om kriminalitet i Oslo på begynnelsen av 2000-tallet.

(Foto: Aschehoug)

Christian René Wold

Klovnejakten

Thriller

Aschehoug

Klovnejakten, debutboken til den norske eks-dørvakten Christian René Wold, er en thriller om salg av hasj og andre hel- og halvkriminelle handlinger i Oslos underverden på begynnelsen av 2000-tallet. Den utgir seg ikke for å være sann, men det understrekes samtidig at miljøbeskrivelsene er hentet fra forfatterens egne opplevelser, og i intervjuene som kom da boken ble gitt ut mer enn antydes det at Wold selv har vært med på en god del ulovligheter. Men dette er helt åpenbart ikke virkelighetslitteratur, selv om en del ting her godt kan være inspirert av virkelige hendelser – til det er historien og karakterene alt for usannsynlige. Dette er en thriller, forsøksvis skrevet over klassisk thrillerlest. Dette spriket er kanskje også bokens største svakhet – den vet ikke helt hva den vil være.

Historien

Vi følger tre ulike menn i Oslo (og delvis Stockholm) som alle forsøker å tjene penger og få det livet de ønsker seg ved å deale med narkotika av ulikt slag. Den vi følger tettest, er dørvakten Kiran, som åpner fortellingen med å tenke at han aldri mer skal ta unødvendige sjanser. Likevel gjør han annet gjennom hele romanen. Vi møter også Roger, kalt «tåka», som er et rotehode som hjelper Kiran med å selge hasj, og jålebukken Gianni som ser på seg selv som lederen for foretaket, men som er mest opptatt av å tjene penger uten å hverken måtte jobbe for det eller ta noen som helst slags risiko. Også Kirans kjæreste, stripperen Elisabeth, slipper til noen ganger som synsvinkelkarakter.

Underholdning eller realisme

Historier om klønete og dumme kriminelle er en egen sjanger innenfor film, med Cohen-brødrenes filmer som Fargo og Burn After Reading som noen av de fremste eksemplene. Danskene har også et grep om sjangeren, eksempelvis med I Kina spiser de hund, og her hjemme har vi et par halvveis vellykkede eksempler på sjangeren i de to Tomme Tønner-filmene. Klovnejakten er en bok som tar seg selv litt for alvorlig til at den helt passer inn i denne sjangeren, selv om det er ganske mye av det som hender i løpet av bokens drøye 400 sider som er ganske løyerlig. Kanskje noe av problemet er at forfatteren ikke har tilstrekkelig avstand til sine personer, særlig hovedpersonen Kiran? Et alternativ kunne være å skrive mer strengt realistisk – de delene av boka som handler om hasjsalg i Oslo på begynnelsen av 2000-tallet virker troverdige på denne leseren, og det er en hel del fin tidskoloritt som tydelig er selvopplevd. Men så fort handlingen i historien prøver å løfte seg opp til gjengoppgjør i Stockholm og de virkelig farlige gangsterne blir trukket inn, ryker alt som heter realisme ut vinduet. Det er for eksempel vanskelig å svelge at lederen for en større kriminell gjeng sender SMS for å forklare til en som må ryddes av veien at det er nettopp det som er i ferd med å skje.

Slett forlagsarbeid

Språklig er Klovnejakten dessverre en ganske svak bok, også målt opp mot de ikke særlig høye kravene som vanligvis stilles til sjangeren. Replikkene er unaturlige og oppkonstruerte, setningsstrukturen er klønete. Karakterbyggingen er også vel enkel: samtlige er pappfigurer med én definerende egenskap – Kiran er en mann som tar ansvar, Gianni er en feiging, Roger er et rotehode. Og Elisabeth er, påstås det, en usedvanlig sterk og uavhengig kvinne, uten at det hindrer henne i å tilbringe store deler av boken med å sitte tålmodig og vente mens Kiran behandler henne ekstremt dårlig.

Noe som ytterligere skjemmer boka er de mange slurvefeilene som forekommer. For eksempel bli tre mørkkledde bøller på side 6 plutselig til fire på side 7, og noen sider senere skifter Roger midlertidig navn til Robert. Utallige kommafeil, merkelige setningskonstruksjoner og unødvendige gjentagelser burde også vært luket vekk av redaktør og språkvasker. Her hadde Wold som debutant fortjent bedre oppfølging fra forlaget. Som førstebok er dette så vidt godkjent, men dersom det skal komme flere bøker om denne trioen bør nivået heves en god del.

Ola Jostein Jørgensen

158 views0 comments

Recent Posts

See All

Annonser:

  • Facebook B&W
  • Black Instagram Icon
  • Twitter B&W

Littkritikk.no er støttet av: