Search
  • mari nymoen

Småbykrim av klasse

Debutanten Linda Skomakerstuen har levert en sjeldent underholdende og humørfylt kriminalroman fra norsk småbymiljø.

(Foto: Gyldendal)

Linda Skomakerstuen

Uten vesentlige feil eller mangler

Roman

Gyldendal

320 sider

299 kr

Elvira er revisor, singel og trives bedre med tall enn med mennesker. Hun er temmelig bisk og kjærlighetssugen. Hun fyller hovedrollen som den mistenksomme, nikotinavhengige og ærekjære revisoren i småbyen Risør som får en kriminalsak i fanget. Mellom linjene ser vi en ensom, empatisk og sympatisk person. Jeg aner allerede at Elvira har potensiale i seg til å løse flere gåter, og at sørlandsbyen rommer smug og karakterer nok til flere kriminalromaner.

Debutanten Linda Holbø Skomakerstuen (f.1971), som selv er statsautorisert revisor i Risør, har både skriveteknikk og fortellerglede inne. Og, hun har et plot som holder gjennom 319 sider. Avslutningen i kriminalromaner, der alt skal nøstes opp og falle på plass, er vanskelig å få til. I denne kriminalhistorien faller ting på plass, men litt enkelt og forutsigbart kanskje. Men, for all del, det gjør ikke noe. Dette er en roman ”uten vesentlige feil eller mangler” og det er en underholdende og velskrevet kriminalroman av typen feel-good. Vi kjenner lignende fra landsbylivet i England, Provence og Bohuslän, nå i norsk sørlandsidyll og uhygge. I smale smug rulles historiene langsomt opp, hele tiden med skråblikk på småbyen og dens ulike originaler. Forfatteren har en storartet evne til å streke opp gode bilder med få og velvalgte ord: «Gyngestolen rokket og Mathilda nynnet. Alt gikk i halv fart, men så varte det til gjengjeld dobbelt så lenge.»

Etter en kort prolog der vi får et kort glimt av Elviras oppvekst, tidlig morløs og med en av småbyens hundsede originaler som far, smeller rullegardinen opp for hverdagen på Revisorkontoret i Risør. Der fører Elvira et strengt regime og oppsyn med regnskapet til byens borgere. Også med de som prøver å lure unna noen kroner, enten ved å bokføre privatbilen på firmaet, eller å unnlate og slå inn alle halvliterne på kassa i Havnepuben.

Det er rammen. Selve kriminalhistorien, plotet, rommer død, kjærlighet, folk som forsvinner og dukker opp igjen. Skapene i småbyen er fulle av skjeletter og gamle synder. Elvira blir ringt opp av byens lokale spåkone Jasmina: Byens jordmor er funnet død. Mathilda tok i mot Elvira da hun kom til verden for 48 år siden, og hun har vært der for henne siden, bokstavelig talt, vegg i vegg, Nå er Mathilda borte og Elvira må høylytt motvillig ta over ansvaret for løsbikkja hennes Milly. Omtrent samtidig forsvinner en fremmed kvinne sporløst. Det vil si kvinnen som leide et hus i nærheten, har besøkt Mathilda og Elvira værer at noe er galt. Noen i den lille byen skjuler noe, og med en revisors grundighet graver hun seg til bunns i saken.

Bokas tittel har ingenting med kriminalhistorien å gjøre, men passer godt på en så vellykket roman. Her mangler ingenting. Tvert imot sprenger romanen krimsjangerens grenser med sine mangefasetterte karakterer og filosofiske betraktninger om smått og stort – fra kjærlighet til død. Velskrevet, underholdende og spennende er det også.

Anne Schäffer

47 views0 comments

Recent Posts

See All

Annonser:

  • Facebook B&W
  • Black Instagram Icon
  • Twitter B&W

Littkritikk.no er støttet av: