Search
  • mari nymoen

Jakten på bestemor

Lise Galaasens dokumentarroman Jenna er for de spesielt interesserte. Har du ingen tilknytning til Trysil eller Galaasen-slekta, byr utgivelsen på få høydepunkter.

Foto: Vega forlag

Lise Galaasen har debuterer med en bok om sin bestemor Jenna i Trysil. Boka skildrer livet som gårdskjerring for hundre år siden og gir et innblikk i det norske bygdesamfunnet. Forfatteren har valgt å skrive Jenna inn i to sjangre. Det paradoksale ordet dokumentarroman er beskrivende. Galaasen har gjennom nøye research nøstet opp historien om Jenna og hennes mann Gustav i perioden 1888 til 1988. Ved å dra hyppige veksler på dokumenter og avisutklipp forsøker Galaasen å nærme seg sin bestemor mange år etter hennes død. Hun har gjennomført utallige intervjuer med familie og andre som kjente Jenna for å nøyaktig kunne beskrive bestemorens liv. Men helt nøyaktig blir det ikke. Kildene er mangelfulle, som ventet er når det dreier seg om en kvinne som ble født for mer enn hundre år siden. Galaasen har derfor valgt å dikte i hullene som oppstår i historien om Jennas liv. På den måten blander hun virkelighet med fiksjon.

Å anmelde en utgivelse som havner mellom to stoler slik som Jenna, byr på utfordringer. Å lese boka som en roman ville være like uriktig som å lese den som en biografi. Galaasen siterer flittig fra ulike kilder for å gi boka et historisk korrekt bakteppe, mens det på det personlige plan diktes fritt. Det er tydelig at forfatteren har en enorm respekt for tematikken, og ofte stiller hun spørsmål om motivene og tankeprosessene til karakterene sine, fremfor å slå fast hvorfor de handler som de gjør. Fra et biografisk perspektiv er det en god fremgangsmåte, men for leseren som står uten tilknytning til Trysil og Jenna blir skjønnlitteraturens levendegjøring spredt tynt utover boka.

Jenna fortelles kronologisk og åpner med Jennas fødsel og tidlige år. Gjennom barneskole og videre utdannelse følger vi den unge jenta til ungdommen og konfirmasjonen. Jenna forelsker seg tidlig i Gustav Galaasen, odelsgutten på Sørgård i Trysil. Gjennom brev og fri diktning skildrer forfatteren kjærligheten mellom de to og ekteskapet som inngås lenge etter Jenna er blitt gravid. Barn utenfor ekteskapet skulle man helst være foruten, men her går ikke forfatteren i dybden fordi historiske kilder har vært vanskelige å oppdrive. Det hadde vært en fordel om hun her benyttet seg av skjønnlitterære grep for å gi leseren innblikk i både Jennas opplevelse og hva det ville si å få barn utenfor ekteskapet. Uten denne dybden er det vanskelig å virkelig leve seg inn i Jennas situasjon.

Et kvinneportrett

Leseren blir også presentert for et gammeldags verdensbilde der overtro står sentralt for flere av tryslingene. Særlig kvinnene bekymrer seg for overtroiske fenomener. Å miste et barn skjedde langt oftere for hundre år siden enn det gjør i dag, og bestemødrene på gårdsbrukene i Trysil fryktet at det var huldra som hadde røvet barna med seg. Frykten for å ikke få beholde den nyfødte sønnen eller datteren sin er godt skildret hos Galaasen, og flere ganger viser frykten seg å være reell. Både Jenna og hennes storfamilie skulle komme til å miste mange familiemedlemmer i ung alder.

I tillegg til mange sorger, var også hverdagen for gårdskvinnene krevende. Små som store blir satt i arbeid og tilværelsen i Trysil er langt fra så idyllisk som Harvest-gutta vil ha oss til å tro. Fra morgen til kveld er det fjøsarbeid, barnepass, matlaging og vasking som holder gårdskvinnene travelt opptatt. Her belyser Galaasen hvordan det var å være kvinne i bygdesamfunnet gjennom hundre år. Det virker utmattende. Men aldri er det noen som har lyst til å gi opp. Selv når forfatteren dikter fritt er det pliktfølelse og arbeidsglede som preger personene. Ikke før Jenna mister sin mann, kjenner hun på hvor tungt livet som gårdskjerring kan være. Dette nærmest evigvarende pågangsmotet hos alle personene i boka blir etter hvert lite troverdig. Hadde de ikke kvaler? Ble de ikke slitne og leie? Effekten er at både Jenna og Gustav fremstår som flate glansbilder vi aldri rekker å bli kjent med eller tro fullt og helt på.

På overflaten

Galaasen løfter også blikket, og gir oss et tverrsnitt av Trysil gjennom et århundre. Sakte, men sikkert kom både bil og telefon til bygda og fartsårer til omverdenen moderniserte det lille samfunnet. Galaasen dveler ikke lenge ved noen av hendelsene; hverken andre verdenskrig eller Gustavs død behandles inngående. Tidsperioden forfatteren har valgt seg er da også relativt lang, og økonomisering blir nødvendig. Å skulle skildre et helt liv er en vanskelig oppgave når man har satt seg fore å være så tro som mulig mot de historiske kildene og å dikte videre der det trengs. Derfor går heller ikke Galaasen i dybden, og leseren rekker ikke knytte seg til Jenna før hun ligger på dødsleiet. Galaasens skildring av bestemorens død er nemlig dypt rørende. Den gamle damen som var så glad i sang og musikk forsøker å berolige seg selv ved å synge. Med sprukken stemme og virrende øyne synger hun for seg selv mens hun forbereder seg på å dø.

Galaasen prosjekt fremstår som dypt personlig. Det er en jakt på familiens matriark som historiene har florert rundt. Hva er sant, spør Galaasen. Var Jenna virkelig den selvoppofrende engelen som alle har fremstilt henne som? Kan noe menneske være slik?

Min forståelse av bokprosjektets bakgrunn er Galaasens higen etter å forstå sin bestemor og hennes tilværelse. Ønsket om å forstå synes å komme av at forfatteren før prosjektet hadde minimalt med informasjon eller mistrodde det hun var blitt fortalt. Nå er alle kilder og dokumenter hentet inn, og kanskje har Galaasen blitt klokere. For leseren uten tilknytning til Galaasen-familien eller Trysil er forståelsen derimot ikke helt klar. Jenna forblir et mysterium, og leserne taper på at Galaasen har valgt å holde de skjønnlitterære innslagene til et minimum. Derfor spørs det om ikke utgivelsen blir for smal. Den litterære kvaliteten alene er ikke grunn nok til å lese Jenna, til det gir ikke forfatteren skjønnlitteratur og diktning stor nok plass.

Det kan imidlertid tenkes at utgivelsen kan være verdifull som et vitnesbyrd om kvinnelivet i norske bygder i denne perioden. Men slik jeg forstår Galaasen var både Jenna og bygdesamfunnet i Trysil atypisk for sin tid. Likestillingen synes å ha kommet lenger, og Jenna fremstår som en foregangskvinne som var involvert i flere virksomheter der kvinner var sjelden kost. Skal man ha utbytte av denne utgivelsen er derfor en interesse for Trysil og Jenna Galaasen helt nødvendig.

Julie Kalager

Lise Galaasen

«Jenna»

Dokumentarroman

Vega forlag

369 kroner

12 views0 comments

Recent Posts

See All

Annonser:

  • Facebook B&W
  • Black Instagram Icon
  • Twitter B&W

Littkritikk.no er støttet av: