Search
  • mari nymoen

Byens metafysikk

Margrethe Aas «Vy»: Diktdebut som krever og fortjener en konsentrert leser, og som på sitt beste stiller viktige spørsmål om hvordan vi bosetter oss.

Foto: Vigdis Haugtrø/Tiden

Margrethe Aas (f.1983) arbeider som arkitekt og byplanlegger i Trondheim, og det bærer samlingen også et sterkt preg av. Arkitektur, landskapsarkitektur, byplanlegging og urbanisme mot natur er åpenbare navigeringspunkter gjennom hele teksten. «Vy» kan nok legges som et språklig kart over en hvilken som helst moderne by, men for dem som er kjent med trønderhovedstaden, er det mange fine og gjenkjennelige markører i teksten.

«Vy» betyr store planer, visjoner eller utsikt. Ikke tilfeldig valgt, tittelen indikerer byplanleggingens grunnvilkår: en visjon om et sted, og også diktsamlingens eget prosjekt: en utsikt, et overblikk og et innblikk i byens kropp. Tekstens syv deler veksler i egen byggteknikk, fra en forholdsvis fortellende form, til mer eksperimenterende linjeinndeling. Åpningen er fin og gir leseren et fugleperspektiv på byen som formes av en elv:

Fuglane sirkla inn og vatnet

meandersviningar skapte staden

aand then one thing led to another

Kroppen tilpasser seg

Teksten er ikke befolket av mennesker, og der det anes et nærvær, en henvendelse eller et lyrisk jeg overtar snart gateplan, veier og beskrivelser av for eksempel hvordan kropper tilpasser seg alt sammen, som i en urbant utarbeidet rytme:

Hopp ikkje over et gelender.

Gå ikkje over vegbanane unntatt i vinkelrett posisjon.

Vi stoppar på kanten, for vi veit korleis ein gjer. Og vi snublar ikkje i den

neste kanten, for vi veit. Og når vi når fram til ein vegg, da går vi ikkje

inn i han, for vi veit kva ein gjer og ikkje gjer i gata

De sirlig oppmålte betongklossene, skyggene de skaper, veinettet, kranene og kontorvinduene har hele tiden en motsetning i både form og innhold: naturen. Uansett hvor maskinelt og mekanisk byen fremstår, finnes det hele veien i teksten (som i virkeligheten) en insistering på at naturen finnes, bryter inn og forteller noe. Denne naturlige vilkårligheten står som en sterk kontrast til den strengere og mer monotone bykjernen hvor til og med kroppene tar opp i seg en bestemt rytme. Jeg leser ikke teksten som en kritikk av verken miljø eller byutvikling, men som en tekst som mer eller mindre villet stiller en del spørsmål om mennesket i naturen og naturen i byen, hvem preger egentlig hvem:

Under snø er byen

krit og dei som kretsar

har nokon talt dei

der snøen er ny

der skuggane ikkje finst

byen der kråkene flyg er ein annan by

enn byen der duene kurrar på torget

ein sommardag

med små barn tilstades

Modernistisk lyrikktradisjon

Det er ikke noe nytt at samtidslitteratur forholder seg til byen på en eller annen måte. Hos Aas er det likevel omtrent umulig å ikke lese diktdebuten hennes uten å at den kaster et slags lys over en modernistisk lyrikktradisjon som har skrevet om byen på en måte hvor den slår ned i teksten som noe menneskelig og betydningsfullt. Byen skaper hele teksten i «Vy», og står som en metakommentar til teksten som konstruksjon og byggverk. Holder vi oss hjemme i Norge er det nærliggende å trekke linjer til Rolf Jacobsens introduksjon av byen og ny teknologi som sentrale motiver, hos Jacobsen både som melankoli, fascinasjon og senere som en trussel. Teknologi og urbanismen oppleves ikke som noen trussel i Aas´ debut, men det er en gjennomgående melankoli i teksten som oppstår i skillet mellom den friheten som finnes i naturen, mot byens låste rytme:

Den største stilla er ein søndagsgrå katt

framfor dørene til kjøpesenteret

tomheit omfavnar bensinpumpene

på gule areal løfter havreaksa seg, for å inngå

«Vy» er definitivt best der den gir leseren konkrete bilder som dette. Store deler av samlingen krever flere gangers lesning, både fordi den opererer med en del nye ord, en distansert fortellerstemme og det man kanskje kan kalle en faglig tilnærming til eget stoff, for eksempel på side 15, hvor asfalteringen av veier beskrives slik «Eg hugsar at det byrja, svart, gloheit botnfall, det var juni.» og videre en beskrivelse av asfaltens spede begynnelse ved diktets slutt: «Frå lommer under hav til verdsveven, slik han framstod den gongen, utan kantar». Det er på ingen måte noe minus at samlingen krever en konsentrert leser, selv om det innimellom finnes deler som balanserer på det som kan oppleves som mer uklare valg.

«Vy» reiser spørsmål om hva slags liv vi lever, mer med en åpen, nysgjerrig og grafisk beskrivelse av hvordan bor i byene, og drar på hytta i helgene. Hva sier det om oss? «Vy» sier en hel masse om oss, og kanskje burde flere arkitekter skrive poesi. Jeg leser den som et svært kjærkomment blikk på vår moderne menneskelige tilværelse, og den er best der den på en konkret og sanselig måte lar både by og natur befolke teksten, og mest interessant der den antyder noen konsekvenser.

Mari Nymoen Nilsen

Margrethe Aas

«Vy»

Lyrikk

Kr 279,-

Tiden

109 views0 comments

Recent Posts

See All

Annonser:

  • Facebook B&W
  • Black Instagram Icon
  • Twitter B&W

Littkritikk.no er støttet av: